Han hatet det svarte og mørke
og var ganske mørk selv

 

Bilde av Sander Sammy fra Unsplash

… Hald fram med å lese «Ganske mørk selv»

Han var omsorgsfull

Men empatisk
var han ikke

 

Bilde av mari lezhava fra Unsplash

… Hald fram med å lese «Omsorgsfull ikke empatisk»

Hun var mega politisk
og strategisk

Men utad gikk hun rundt og lata som
hun var en autentisk
koseklump

 

Bilde av Vinicius Wiesehofer fra Unsplash

… Hald fram med å lese «Politisk ikke autentisk»

Han var langsur

Én stor feil
én gang
og han sa: ´aldri mer´

Han var dårlig på å tilgi seg selv
og andre

 

Photo by Andrew Neel on Unsplash

… Hald fram med å lese «Aldri mer»

Hatet
Ekstremismen
kom til overflaten

Det var tid for å heles
Gi slipp
og finne fred

 

Photo by engin akyurt on Unsplash

… Hald fram med å lese «Hatet kom til overflaten»

Hun overkompenserte med selvtillit
hun var egentlig usikker
redd
men valgte heller å være veldig autoriter
sjef med stor s
hun som har rett
hun som var den vise
og alltid visste best

Og på den andre siden av alt dette
Ble usikkerheten
frykten
og tvilen
stadig sterkere

stadig større

 

… Hald fram med å lese «Hun valgte eller å være veldig autoritær»

I det ene øyeblikket
var hun en sylskarp advokat
alltid balansert, artikulert og rett på poenget

I det neste hadde hun vill og lidenskapelig sex med sin partner

Hun var en underlig miks av intellektuell perfeksjon
og dyrisk villskap

 

Photo by Christina @ wocintechchat.com on Unsplash

… Hald fram med å lese «Intellektuell villskap»

Du trodde ikke på meg
derfor landa det jeg sa
om mine drømmer
og aspirasjoner
dødt
til grunnen

Det ble ikke noe av
uten samspill

Jeg måtte finne noen andre
å leke med

 

Bilde: Yolanda Sun,

… Hald fram med å lese «Du trodde ikke på meg»

Det er et veldig spennende prosjekt vi jobber med
sa hun
og så ut som hun kom rett fra en begravelse

Det var vanskelig å lure seg selv
til å like noe som var dødt

 

Bilde: rawpixel, unsplash.com

 

… Hald fram med å lese «Det var vanskelig å lure seg selv til å like noe som var dødt»

Når frykten fikk råde
Ble kontrollen streng
Og ordene smale

Latteren døde
Smilene bleknet
Og huden likeså

Når frykten fikk råde
Var det kun logikken som fikk bestemme
Hjertet ble låst inne
Følelsene ble druknet i ensom sjø
og  tro var et ord som ikke lenger fantes

Så når frykten selv ble ensom
Gikk det fra mørkt
til beksvart

Kvelt av sin egen medisin
Søkte frykten selv desperat etter lyset
Der den sammenkrøket
så stjernene funkle i de mørkeste netter

Så mørkt ble det
At selv stolthet
Fryktens gode venn og vokter
begynte å tvile

Sammen ble de enige om å banke på døren til hjertet igjen

Ut i natten gikk de for å bade

Ved innsjøen i skogen
en vinternatt

Da månen lyste opp vannet
og stjernene atter var nære

 

… Hald fram med å lese «Når frykten fikk råde»