pektiv
Hodet hadde akseptert det
men kroppen ville ikke bære på det
Prøvde å riste det av seg
gjentatte ganger
mer og mer
febrilsk
´Dette er ikke sant´
´Dette er ikke en del av meg´
Og fortsatte å prøve å riste det bort
Slik en hund gjør
Etter et bad i havet
Krisen trengte å blir større
før handlingen kunne skje
større
vondere
trangere
mer uutholdelig
Det var det som var gaven
At hun gikk fra sliten i forholdet
til utslitt
At hun gikk fra umotivert i jobb
til å hate jobben
At hun gikk fra lei av byen hun bodde
til drittlei
At det gjorde så vondt å sitte på stolen
at hun kunne flytte seg til en bedre plass
… Hald fram med å lese «Krisen trengte å bli større før handlingen kunne skje»
Ordene mine landa ikke hos deg
De gikk opp i luften
og falt rett ned
Du ville ikke se på
kjenne på
føle ordene
Du var ikke interessert
Du trodde ikke på meg
Selv om det jeg sa hadde stor verdi
og relevans
for akkurat deg
og for veldig mange andre
Når min egen smerte
ble for stor
og for vond
Og jeg trodde på illusjonen
om at jeg ikke hadde styrke til å se på
kjenne på
og lytte
Valgte jeg heller å flytte fokuset utenfor meg
og uttrykke min indre smerte
mot alt som var vondt
og ikke helt perfekt
i verden
… Hald fram med å lese «Når min egen smerte ble for stor og for vond»
Du kan si og gjøre alle de riktige tinga i hele verden
Men hvis du i bunn og grunn ser på meg som dårligere enn deg
Mindre verdt enn deg
Ikke respekterer meg
Enten du er familiemedlem
Venn
Eller kollega
Vil jeg enten gå bort fra deg
La deg beholde din negative selvprojeksjon
Eller jeg vil diskutere
Med deg
Og med din illusjon
Med veldig klare og tydelig ord
Og med klar og tydelig stemme
Følelser er tonnevis med nyanser
Som kun kan sees
Med innsikt og refleksjon
Kjenne etter
Erfare
Tenke
Reflektere
Dele
Følelser er sannhet
Og frykter
Utkledd som sannhet
Følelser er sannhet
jeg elsker
Og sannhet
jeg hater
Angst er reell angst
For noe viktig
Og nytt som skal skje
Eller illusjon
Minner fra fortiden
Som forlengst er fortid
Frykt er varsellampen som blinker
Fordi det er fare på ferde
Og varsellampen som blinker
Fordi systemet er over overoppheta
Det er opp til oss å lytte
Kjenne etter
Lære
Forstå
Hva som er hva
Og hvem som er jeg
Når jeg gjør helt nye ting
Som for eksempel å skrive en bok
Eller dele mer ærlig og oppriktig
Om hvem jeg er
Hva jeg føler
Og hva jeg tror på
Kommer angsten
Sterkt
Og frykten også
Det er voksesmerter
Hvordan kan jeg vokse ut av skallet mitt
Uten at det kjennes nytt
Skummelt
Overveldende
Og
Fantastisk?
Fram til neste krise blir jeg her
Later som jeg er dette gulvet
Denne buksa
Dette været
Fram til neste krise
Holder jeg meg på overflaten
Hele tiden på overflaten
Dykker aldri ned i brønnen
Inni meg
Drikker aldri av den
Bare når det er krise
Da skal jeg drikke av den
Da skal jeg heles
Å få hjelp av gode hjelpere
På innsiden
Drikke av kilden til liv helse glede og kjærlighet
Men fram til neste krise blir jeg her
Øverst på overflaten av bølgene
Og later som jeg helt har glemt
At jeg er hav
Når håpet
Og optimismen
Tok overhånd
Meldte tvilen seg på
Med viktig påminnelser
Og skapte balanse
Picture: Leio McLaren, unsplash.com
Når jeg har tid alene
Kun med meg
Og ingen andre
Finner jeg summetonen igjen
Får perspektiv
Og ser ting
for hva de virkelig er
Bilde: Luca Bravo, unsplash.com
